NYTTEN AV BEDRIFTSNETTVERK

“Et bedriftsnettverk kan hjelpe små- og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner til å etablere kommersielt, strategisk og markedsrettet samarbeid for å styrke innovasjonsevne og konkurransekraft. Målet er økt vekst og verdiskaping i bedriftene gjennom utvikling og realisering av nye markedsmuligheter i eksisterende eller nye markeder i utlandet eller i Norge, der samarbeid gir synergier og strategiske fordeler.”

- Innovasjon Norge

VINN har over mange år initiert og hatt prosjektledelsen for bedriftsnettverk i ulike bransjer som LUEN (leverandørklynge til kraftindustrien), Vedlikeholdsnettverk Nord (mekanisk industri), Troms nettverkskreditt (små bedrifter i Troms) Teknologinettverk for Ofoten og Sør-Troms (havbruk), Arktiske opplevelser i Narvikregionen (reiseliv) samt bedriftsnettverk for Toppturguider (reiseliv). I tillegg har vi tanker om nettverk for kreative næringer og sosiale entreprenører.

Kunnskap og læring – betydning for innovasjon mellom bedrifter

I over 50 år har innovasjon og innovasjonsprosesser, og hvordan avdekke hemmelighetene og potensialet for innovasjon vært i fokus hos forskere, politikere og andre utøvere (Høyrup 2012). Regionale nettverk og regionale innovasjonssystemer ble introdusert tidlig på åttitallet i et søk etter kilder til konkurransefortrinn og komparative fortrinn, med innovasjon og interaktiv læring som hovedmål (Asheim et al 2019).

Ståle Eilifsen i VINN leder både reiselivsnettverk og teknologinettverk for havbruk. Foto: VINN

Det forventes stadig at innovasjon som konkurransefortrinn skal tvinge frem deling av kunnskap. Det teoretiske perspektivet er at det finnes ulike mekanismer som stimulerer lære- og innovasjonsprosesser innad i en klynge. Isaksen og Asheim nevner seks mekanismer,

1. spesialisering på bedriftsnivå – klyngen har tilgang til spesialisering på bedriftsnivå innenfor verdikjeden.
2. komplementaritet – klyngen har tilgang til innsatsfaktorer innenfor områder de selv ikke behersker.
3. normer, vaner og uformelle regler som reduserer usikkerhet – klyngens bedrifter har tillit til at sensitiv informasjon ikke spres.
4. innovasjonspress – konkurranse mellom bedriftene i klyngen om å være best til å tilfredsstille kundens behov.
5. utvikling og spredning av kunnskap – bedriftene har tilgang til ny og relevant kunnskap og til slutt.
6. interaktiv læring mellom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner – kunnskapen spres via «local buzz».

Vi opplever at mye av kunnskapen som bedrifter har behov for i en regional klynge defineres som «taus» kunnskap, det vil si kunnskap som ikke er nedskrevet, men er opparbeidet og utviklet av eksempelvis andre bedrifter eller institusjoner. I teorien argumenteres det for at det i regionale nettverk i stor grad fokuseres på lokal læring, og at faren for at man på den måten blir fastlåst i et sett mønster uten input utenfra, såkalt negativ «lockin» er stor (Isaksen, Asheim 2008). Det er imidlertid utført empiriske studier der det fremkommer at den lokale læringen er viktig, men at disse nettverkene i stor grad mottar informasjon og impulser både utenfor klynge- og landegrenser, noe som samsvarer med mekanisme fem. Spesielt ressurssterke bedrifter i nettverket kan fungere som «døråpnere» til globale nettverk i hele verdikjeden.

Vi som prosjektledere må ha med oss at kunnskapen som erverves gjennom slike nettverk må være av en slik karakter og på et slikt nivå, at klyngens medlemmer har evner og kapasitet til å nyttiggjøre seg av den. «Local buzz» har positive læringseffekter nettopp i disse situasjonene der kvaliteten på informasjon er høy, og klyngen består av heterogene og komplementære bedrifter og ved at kunnskapen er kodifisert. Kodifisert kunnskap viser til kunnskap som er nedskrevet.

«Local buzz» er altså ikke bare forfordelt de aktørene som bare ved å være til stede mottar såkalt taus kunnskap. Å utvikle kanaler der kunnskap overføres fra eksterne til interne aktører er fordelaktig både fordi bedriftene erverver ny kunnskap gjennom relasjoner til eksterne aktører, men også fordi kunnskapen spres videre i det regionale nettverket.

Det viser seg at det regionale nivået har visse fortrinn når det kommer til innovasjonsprosesser. Man har tilgang på arbeidskraft som er relevant, samt kunnskap og samarbeidspartnere i tillegg til nærhet. Nærhet gjelder ikke bare geografi, men kan også tolkes som sosial og kognitiv nærhet. Men dette alene er som tidligere nevnt ikke tilstrekkelig, bedrifter med høy innovasjonsgrad er avhengig av inspirasjon utenfra, dette fremkommer spesielt i de tilfeller nettverket/klyngen samarbeider med kunnskapsinstitusjoner (Isaksen og Asheim 2008).

Konklusjonen er at «local buzz» er nødvendig og viktig, men klyngers innovasjonsevne økes betraktelig der FoU og spesialiserte bedrifter utenfor klyngen er involvert (Isaksen, Asheim 2008).