NYTTEN AV BEDRIFTSNETTVERK
28.
FEBRUAR, 2020
- Innovasjon Norge
Kunnskap og læring – betydning for innovasjon mellom bedrifter
I over 50 år har innovasjon og innovasjonsprosesser, og hvordan avdekke hemmelighetene og potensialet for innovasjon vært i fokus hos forskere, politikere og andre utøvere (Høyrup 2012). Regionale nettverk og regionale innovasjonssystemer ble introdusert tidlig på åttitallet i et søk etter kilder til konkurransefortrinn og komparative fortrinn, med innovasjon og interaktiv læring som hovedmål (Asheim et al 2019).
- spesialisering på bedriftsnivå – klyngen har tilgang til spesialisering på bedriftsnivå innenfor verdikjeden.
- komplementaritet – klyngen har tilgang til innsatsfaktorer innenfor områder de selv ikke behersker.
- normer, vaner og uformelle regler som reduserer usikkerhet – klyngens bedrifter har tillit til at sensitiv informasjon ikke spres.
- innovasjonspress – konkurranse mellom bedriftene i klyngen om å være best til å tilfredsstille kundens behov.
- utvikling og spredning av kunnskap – bedriftene har tilgang til ny og relevant kunnskap og til slutt.
- interaktiv læring mellom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner – kunnskapen spres via «local buzz».
Vi opplever at mye av kunnskapen som bedrifter har behov for i en regional klynge defineres som «taus» kunnskap, det vil si kunnskap som ikke er nedskrevet, men er opparbeidet og utviklet av eksempelvis andre bedrifter eller institusjoner. I teorien argumenteres det for at det i regionale nettverk i stor grad fokuseres på lokal læring, og at faren for at man på den måten blir fastlåst i et sett mønster uten input utenfra, såkalt negativ «lockin» er stor (Isaksen, Asheim 2008). Det er imidlertid utført empiriske studier der det fremkommer at den lokale læringen er viktig, men at disse nettverkene i stor grad mottar informasjon og impulser både utenfor klynge- og landegrenser, noe som samsvarer med mekanisme fem. Spesielt ressurssterke bedrifter i nettverket kan fungere som «døråpnere» til globale nettverk i hele verdikjeden.
«Local buzz» er altså ikke bare forfordelt de aktørene som bare ved å være til stede mottar såkalt taus kunnskap. Å utvikle kanaler der kunnskap overføres fra eksterne til interne aktører er fordelaktig både fordi bedriftene erverver ny kunnskap gjennom relasjoner til eksterne aktører, men også fordi kunnskapen spres videre i det regionale nettverket.
Det viser seg at det regionale nivået har visse fortrinn når det kommer til innovasjonsprosesser. Man har tilgang på arbeidskraft som er relevant, samt kunnskap og samarbeidspartnere i tillegg til nærhet. Nærhet gjelder ikke bare geografi, men kan også tolkes som sosial og kognitiv nærhet. Men dette alene er som tidligere nevnt ikke tilstrekkelig, bedrifter med høy innovasjonsgrad er avhengig av inspirasjon utenfra, dette fremkommer spesielt i de tilfeller nettverket/klyngen samarbeider med kunnskapsinstitusjoner (Isaksen og Asheim 2008).
Konklusjonen er at «local buzz» er nødvendig og viktig, men klyngers innovasjonsevne økes betraktelig der FoU og spesialiserte bedrifter utenfor klyngen er involvert (Isaksen, Asheim 2008).
SoMe